Stortinget hadde i dag høring om Nasjonal Transportplan (2022–2033). Sammen med mange andre organisasjoner var BKA invitert til å legge fram sitt syn for transport- og kommunikasjonskomitéen. Vi valgte å bruke vår tilmålte tid til å snakke om jernbanen, og behovet for å styrke vår klart mest klima- og miljøvennlige transportform.
Tett program
I en høring som dette er det mange som har mye på hjertet. I det uhyre tette programmet slapp BKA til med et treminutters innlegg, sammen med en rekke andre miljø- og liknende organisasjoner i bolken mellom kl. 12.30 og kl. 13.40. Alle innlegg finner du på Stortingets nett-TV, der høringer også blir lagt inn i arkivet, og kan studeres i ettertid. Pensjonet jernbaneplanlegger Svein Skartsæterhagen holdt innlegget for BKA kl. 12.38–12.42.
På forhånd hadde Besteforeldrenes klimaaksjon levert inn en høringsuttalelse: «En troverdig transportpolitikk»
– Takk for at dere vil høre vårt syn på NTP og jernbanepolitikk for framtida.
– Vi er skuffet over det som skjer med den mest miljøvennlige og framtidsretta transportformen.
– Mens politikere krangler om konkurranseutsetting og EUs jernbanepakker, så forvitrer togets rolle som landsdekkende transportmiddel.
– Da statsministeren presenterte NTP, sa hun at reisetida med bil Oslo – Trondheim var redusert med 2 timer i hennes regjeringstid. Det hun ikke sa, er at reisetida med tog er uendret.
– Forrige NTP hadde en godspakke for jernbane på 10mrd. over 12 år, som politikere stadig lovpriste. Hvor er det blitt av den?
– Vegsektoren får slike godspakker flere ganger hvert år. Ikke rart at vegtrafikkens konkurransekraft øker!
– I 20 år har fokus for jernbane vært pendlertrafikk til de store byene, og kun der er tilbudet forbedret. Denne forbedringen er bra, men langt fra nok.
– Det snakkes mye om vedlikeholdsetterslepet for jernbane. Vi er mest opptatt av investeringsetterslepet – det som burde vært gjort for at togtilbudet skulle vært like konkurransedyktig som før.
– EU har utropt 2021 til jernbanens år. Målet er at trafikken med høyhastighetstog skal dobles innen 2030. Da kan ikke Norge basere seg på 100 år gamle baner.
– Men muligheter fins: Vi kan raskt få Oslo–Stockholm på under 3 timer. Oslo–Bergen 4 timer er også mulig.
– BKA ønsker å legge avgifter på miljøskadelig transport, som fly, for å finansiere banebygging. Brukerbetaling kan også bidra.
– Vi har et slagord: «BARNAS KLIMA – VÅR SAK!» Omsatt til transportpolitikk betyr det: «MINDRE TIL VEG – MER TIL BANE»
– Store midler må overføres fra motorvei til bane. Selskapet Nye Veier bør erstattes av et selskap for å bygge Nye Baner.
– Det vi trenger er en nasjonal jernbaneplan, med sikte på å gjøre moderne, dobbeltsporede baner til ryggraden i transportsystemet, for personer og gods.
– Et slikt løft er mulig, hvis det er politisk vilje til å tenke nytt og velge en grønn kursendring.
– Takk for meg.
Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Etter organisasjonenes innlegg fikk komitémedlemmene stille spørsmål. Arne Nævra fra SV utfordret oss på vårt syn på de samfunnsøkonomiske beregningene som har så stor og ofte avgjørende betydning når det gjelder hvilke samferdselsprosjektet som vinner fram.
Svein Skartsæterhagen: «Vårt syn er at disse beregningene er lite egna til grønn omstilling. Nåværende samfunnsøkonomiske modeller prioriteter veiprosjekter framfor jernbaneprosjekter. Det gis bl.a. høy verdi til økt biltrafikk, som vi egentlig ikke ønsker. Vi burde i stedet ha et nullvekstmål for hele landet. CO2-utslipp prises samtidig lavt i Norge, sammenliknet med nabolandene. Mens tidsbesparelser betyr mye. Å spare fem minutter i en bilkø er gitt svært høy verdi, sammenlignet med å ligge et år på sykehus eller endog dø etter en trafikkulykke. Også verdien av arealer settes lavt, så jernbanens arealeffektivitet teller lite. Energi er veldig billig i Norge, og når vi nå skal bruke store mengder fornybar kraft til transport, så er det viktig å prioritere det som er mest energieffektivt. Det vil igjen si jernbane, men heller ikke dette kommer fram i de samfunnsøkonomiske beregningene.»