I en artikkel i «Samferdsel» gir Svein Skartsæterhagen et tilbakeblikk på hvordan det var å reise med tog til kontinentet før, og hvorfor det er blitt så vanskelig. «Da jeg begynte i NSB i 1980, hørte jeg om direkte sovevogner over lange strekninger, slike som Oslo–Paris, men dette ble omtalt som noe gammeldags, som man var glad over å bli kvitt.»
Renessanse for nattoget?
Sovevognene ble den gangen flyttet over fra et tog til et annet, nesten som godsvogner. Den siste rest av slik trafikk var sovevognen Oslo–Moskva, forteller Svein Skartsæterhagen. Den gikk enkelte ukedager fram til rundt 1990. Det var mulig å reise hele strekninga Oslo–Vladivostok med bare ett togbytte.
– De siste årene har imidlertid fjerntog – og særlig nattog – fått en renessanse, både i vårt naboland og på kontinentet. Både planleggere og reisende har begynt å forstå hvor store fordeler dette har i klimakrisens tid – sammenlignet med lavpris flyreiser som i dag dominerer markedet, og er en alvorlig utslippskilde.
– Men Norge henger etter, sier Svein, selv om Direktoratet omsider har laget en liten utredning, kalt «Persontog til utlandet». Artikkelen hans i «Samferdsel» har konkrete forslag til hvordan tilbudet fra Norge til kontinentet kan forbedres, både de nærmeste par årene og på litt lenger sikt:
Vanligvis vil tog over slike lange relasjoner gå med overskudd, forklarer Svein Skartsæterhagen. – Men pga. de svært ulike konkurransevilkår mellom tog og bil/fly, er det usikkert om dette vil gjelde for disse togene. Det kan derfor bli nødvendig med støtte, i hvert fall i oppstartsfasen. Men dette er småpenger sammenliknet med de store summene som politikerne har gitt til f.eks. Norwegian i den siste tiden.
Les hele artikkelen i Samferdsel: Kan vi snart sove oss til kontinentet?
Fra NSB Lommeruter (1986–1987.) Fra Hamburg var det gode forbindelser til store deler av Nord-Europa. Alternativt kunne man ta dagtog til København og nattog derfra, som også hadde flere destinasjoner. En togreise til Hamburg i dag krever nå flere togbytter, involverer flere operatører, og er ofte svært vanskelig for den reisende.
Nattog til utlandet, men også innenlands er glimrende og klimavennlig måte å reise på. Synd Norge også her er en sinke.
Fantastisk om dette som Svein foreslår kunne la seg gjennomføre.
Her bør myndighetene komme på (tog)banen!
I nord venter vi på innføringen av et moderne gjennomgående nattogskonsept Oslo-Bodø, integrert med TogBuss-ekspresslinjer Fauske-Tromsø/-(Alta) og Fauske-Harstad/Sortland/Vest-Lofoten. Svenske SJN og de to fylkeskommunene i nord har ihvertfall lansert at de inngått en avtale. Gjennomføringen er som så ofte mer kompleks, både byråkratisk og operativt.
Dette er viktige tiltak som kan dra mertrafikk over til det nordlige jernbanenettet, også i forhold til en framtidig Nord-Norgebane. Dessverre ligger vi også etter med tilgang på nye komplette langdistanse nattog med rett komfort og tjenestenivå (jfr. østeriske ÖBB og finske VR). Dessuten en ny generasjon komfortbusser med oppgradert hybriddrift i utfyllende fjerntrafikk med jernbanen.
Her snakker vi dessuten om utvikling av trimmede langdistanse og kollektive trafikklinjer, for kortsiktig å forbedre forutsetningene for det grønne skiftet med så optimale trafikkløsninger som dagens infrastruktur (med de rådende terskler for vedlikehold og fornyelse) tillater. Før vi etter «å ha kranglet oss ferdig» noen gang i rimelig framtid, kan enes som nasjon om å legge en tilstrekkelig andel av vår oljeformue i framtidens infrastruktur (grønn realkapital, om man vil). Da med jernbanen som navet i systemet, og hvor hele vårt langstrakte land må med på tilnærmet like vilkår.
Fra den nordlige landsdelen, hvor denne BKA-medlem har sin tilhørighet, er frykten for en langsom nedmontering av landsdelen, en begrunnet bekymring. Lederen i Nordlys den 25. april [https://www.nordlys.no/et-delt-land/o/5-124-119949] stiller seg i køen av de mange sterke budskap som er kommunisert fra landsdelen gjennom flere desennier. Skal vi i sammenhengen fortsatt være et todelt (eller tre- og firedelt land, for den saks skyld) kommer det grønne skiftet å oversvømmes av regionale konflikter. Mange norske politikere skulle tjene på «politisk omskoling».