Flertallet på Stortinget påstår at de nødig vil at den globale oppvarming skal overstige 1,5 grader. Samtidig gjør de hva de kan for å stimulere oljeindustrien. – Hvordan henger dette sammen? – Overhode ikke! svarer kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter. Han lurer på om Storting og regjering befolkes av fordekte klimafornektere?
– Det som buldret inni meg er jo den slående forskjellen mellom retorikk og utført politikk, sier Vermes til oss når vi tar kontakt og spør hvorfor han har skrevet denne krasse kommentaren. Som journalist har han fulgt norsk klimapolitikk gjennom mange år. – At toneangivende politikere er klimafornektere er selvfølgelig en spissformulering. Jeg tror ikke de fleste av dem oppfatter seg slik, men syns politikken de leverer fint kan passe til betegnelsen.
Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med 24 av 50 millioner tonn – på ti år! Stortinget har forpliktet seg til å skaffe oljebransjen 115 milliarder kroner for å finne mer olje og gass.
Hva i all verden driver vi med?
Mener vi noe med snakket om å ta ansvar for å få norske klimautslipp ned? Eller befolkes storting og regjering av fordekte klimaskeptikere?
Du husker kanskje at Det internasjonale energibyrået IEA 18. mai offentliggjorde en utredning om hva som skal til for at verdens energiproduksjon skal gi null klimautslipp i 2050.
Ett av premissene deres er at det heretter ikke bores så mye som et eneste hull i jakt på ny olje eller gass.
Men husker du hva Solberg-regjeringen gjorde under covid-krisen i fjor vår?
De ville pumpe 100 milliarder kroner inn i olje-, gass- og leverandørindustrien for å få opp farta i investeringene i nye forekomster.
Det viste seg å ikke være nok. I Stortinget økte triumviratet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet beløpet til 115 milliarder!
Les hele kommentaren: Norges ville klimapolitikk
Det er all grunn tll å spørre om hvem som er dumme, ignoranter eller klimafornektere: Er det vi eller politikerne i H, AP og SP som ikke har skjønt alvoret? Er det politikere som ikke bryr seg om etterkommerne? Eller er de skjulte klimafornektere som seiler under sitt dobbeltkommuniserte budskap?
Jeg har kjent sinne i flere måneder over denne aktive saboteringa av en aktiv klimapolitikk. Søkkrike Norge burde vite og handle bedre!
Sinnet har vi felles, og jeg opplever et snev av vantro også. Har ikke de oljefrelste politikerne registrert FN-panelets rapporter, eller bryr de seg ikke? Var Paris-avtalen bare et spill? Var IEAs klare melding 18. mai noe som gjaldt alle andre? 9. juni fortalte regjeringen verden at de lyser ut konsesjoner for 70(!) blokker i Barentshavet, 10 i Norskehavet og 4 i Nordsjøen. Det er nesten ikke til å tro, men er dessverre sant. Og det er kommende slekter som får svi uten å ha et ord de skulle sagt. Dette har våre politikere sørget for.
Det lønner seg å få med seg Thomas Vermes’ artikkel i sin helhet! Den viser på en eminent måte at fossilvennene (regjeringa+AP) lider av kollektiv schizofreni
Om flertallspolitikerne på Stortinget ikke har skjønt alvoret, ikke bryr seg om våre etterkommere, eller er skjulte klimafornektere som seiler under sitt dobbeltkommuniserte budskap, går ut på det samme: Får de ture frem som de gjør, ødelegger de fremtiden for kommende generasjoner. For oss andre er spørsmålet hva gjør vi med det nå som det er valg, hva trengs for å snu kursen?
Vi trenger for det første et politisk ungdomsopprør. Ungdommen må selv storme inn på den politiske arena, bli markert synlig både fysisk og virtuelt med sine krav og bruke sin stemme. Og for det andre må vi eldre stå solidarisk med ungdommen og bistå dem av all vår kraft. Også med våre materielle resurser. Ungdommen og vi må innse at det bare er ett parti som fullt ut prøver å ta politiske grep som svarer til virkeligheten når det gjelder naturvern og klimatrusselen. Det er MDG. Nærmest dem står SV. Vil vi snu trenden som nå går med raske skritt mot alvorlig klima- og naturkrise uten at dagens politikere tar grep, må disse to partiene være våre alternativer når vi går til valgurnene og i valgkampen. Vi må innse helt og fullt at her er det ikke noe å hente hos de såkalte «styringspartiene». De er rett og slett ikke i stand til å styre land og folk fordi de har låst seg i en henfaren virkelighet og ikke tar dagens virkelighet på alvor. Det er vår store utfordring som jeg frykter krever mer enn vi makter.
Jeg har på carbonfootprint.com nettopp beregnet mitt CO2-avtrykk i til 6.46 tonn i 2020. Dette er nokså likt gjennomsnittet i Europa Unionen ( 6.4 tonn ) og noe mindre enn gjennomsnittet i Norge med 9.27 tonn. For å unngå klimaforandringer er målet på verdensbasis 2 tonn/person. VEL BEKOMME… !
VIDERE: En av hjørnestenene i et demokrati er ANSVAR. Bortsett fra Rødt, SV og MDG, synes alle andre politiske partier å ubekymret saldere sitt klimaansvar mot profitt og arbeidsplasser. Argumentasjonen som benyttes minner til forveksling om hva de i Virginia »unnskylder»
Stonewall Jackson med: Joda, han eide slaver. Men han lærte de å lese og skrive! Samme type ‘logikk’ finner jeg i Equinors argumentasjon når de svulstig bekjentgjør store (!) investeringer i fornybar energi. Samtidig som produksjon og salg av hydrokarboner til energi aggressivt fortsetter. Noe som for eksempel i 2014 fra Statoil/Equinor medførte et bidrag til globale C02-utslipp med 294 mill.tonn.
ER vi litt naive her i nord? Eller er vi BARE grådige