Kjære medlem! – Vi lever i alvorlige tider. Såpass må vi kunne si, når vi ser værkatastrofene som har rammet Nord-Amerika og andre steder. Tørke og flom og hetebølger er lenge blitt varslet som følge av klimaendringene. Om seks uker går vi til valg her på berget. Spørsmålet er: Lar vi oss påvirke av det som skjer i verden? Betyr det noe?
Så langt virker det ikke slik, når sant skal sies. Enkelte aviser skriver at dette må bli et klimavalg – hva de nå måtte mene med det. Men en meningsmåling denne sommeren, tatt opp etter de store skogbrannene i USA og Canada, viser at hele 59 % av velgerne støtter fortsatt oljeleting. Bare 23 % er imot – det er en god del færre enn for to år siden!
Usikkerhet i tilknytning til pandemien kan ha bidratt til dette. Men mange velgere synes nå å leve i en boble der oljerikdommen overskygger alle betenkeligheter. Allerede kan vi med stor sikkerhet si at de dominerende partiene etter 13. september vil bli Ap, H og Sp. Alle tre kommer dårlig ut både i BKAs partiprogramanalyse og Naturvernforbundets velgerguide. Bare FrP gjør det dårligere (noe de sikkert ikke er skuffet over).
Sett fra et miljø- og klimaperspektiv har vi et skille i norsk politikk som ikke går langs den tradisjonelle venstre-høyre-aksen og heller ikke sentrum-periferi-aksen. Det er de små mot de store, der utålmodige grønne velgere går til SV, Rødt, MDG og Venstre, delvis også KrF.
Betyr det at vi ikke tror på de store partiene, når de sier de vil kutte utslippene i pakt med Paris-avtalen og med minst 50 % innen 2030?
Selvfølgelig er det ingen som prøver å lure oss, eller lyver. Det er ikke slik det fungerer. Men Stortinget har altså i over 30 år, første gang i 1989, satt seg ambisiøse mål for utslippskutt. Ingen av dem er noen gang oppnådd. Målet for 2020 var 30 % sammenliknet med 1990. Ved hjelp av koronaepidemien klarte vi om lag 3 %.
Selv har jeg ikke møtt et menneske som faktisk tror at norske utslipp vil være redusert med over 50 % om 9 år. Da må det kuttes 7–8 % hvert år, i snitt. Vi er ikke i nærheten av noe som ligner på dette.
Hadde klimaregnskapet tatt hensyn til reelle utslipp ved bruk av importert biodrivstoff, og fra nordmenns ekstreme flyreising, ville vi vært enda lenger unna.
I tillegg vil altså de store partiene ha oss til å tro at vi kan fortsette å gi full gass for oljeutvinning, uavhengig av signalene fra FNs klimapanel, EU og IEA. Uavhengig av signalene fra naturen!
Det er oljenæringa som skal ta oss inn i det grønne skiftet, hevdes det, med overbevisning. Vi må gå ut fra at de tror på det selv, enda så virkelighetsfjernt det lyder. Men ett sted må vel grensa gå for behagelige illusjoner?
Politikk er makt. Noen ganger er marginene viktige. Denne gangen er vi nødt til å håpe på at de små partiene blir så godt representert på det nye Stortinget at de får innflytelse og kan stikke kjepper i hjula for oljelobbyen – slik de gjorde i LoVeSe-saken. De store partiene har ennå ikke skjønt alvoret.
Som velgere må vi ikke la oss forvirre. Når flertallspolitikerne begynner å messe om sine langsiktige mål, må vi få vite hva de vil gjøre i dag, og i morgen. Begynner de å snakke om teknikaliteter som kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, er det bare å lukke ørene!
For våre barnebarn, for naturen, for dem som ennå ikke er født, er det raske, effektive utslippskutt som gjelder, uansett sektor, hvor de enn kommer. Enten det er på sokkelen, på veiene eller i flytrafikken, fra matproduksjonen eller ved at vi tar vare på uforstyrret natur, vårt største karbonlager.
Kjære medlem! Kjære besteforeldre og andre foresatte! Kjære samfunnsborger! Husk at det er klimaet som skal reddes, ikke det norske klimaregnskapet! Tenk globalt! Snakk med venner, familie og naboer. Be dem tenke seg om. Be dem komme seg ut av bobla og inn i stemmelokalene. Og be dem huske det Harald Sverdrup skrev i diktet «Stemmeseddel», sitert på BKAs store valgannonse:
– «Stem på dem som lever her om hundre år!»
God valgkamp og godt valg!
Hilsen Steinar Winther Christensen,
styreleder Besteforeldrenes klimaaksjon
Vel talt, Steinar, her gjelder det å holde ut og ikke gi seg. Vi er en «korttenkt art» vi mennesker. Tilsynelatende må huset brenne rundt ørene våre før vi skjønner at brannforebyggende tiltak kan være litt lurt. Vi må vifte med det røde kortet og blåse i dommerfløyta så godt vi kan før dette valget, så folket «på store stå» får med seg hva som faktisk skjer! Godt valg, alle ihop!
Takk, Steinar, for god og grundig situasjonsanalyse! Og som du antyder: her skal vi ikke finne fram noen laurbær å hvile på, her blir det snarere blood, sweat and tears. Vi får ta det til oss!
Veldig god analyse av Steinar. Lett å forstå. Ikke noe snikksakk (Takk 🤨). Her er det noe å ta etter når vi møter venner og kjente fram mot valgdagen.
Tusen takk til Steinar! Jeg synes det er vanskelig å bringe temaet inn i samtalen i venne- og familielag. Kanskje det er en ide å bruke Steinars brev til høytlesning rundt bordet?
Veldig konsist og godt skrevet. Analysen viser hvor viktig det er at BKA får flere medlemmer og støtte og kan gjøre seg gjeldende i samfunnsdebatten!
Godt og klart skrevet. Det er flaut og alvorlig at de store partiene ikke tar fatt på den store jobben, men nesten bare lar humla suse…
Politikere som en skulle trodd var for Miljøet som KRF og V holder liv i mest Klimafornektende Regjeringa noensinne og stemt så merkelig ikke rart det blir Politiker-forakt hos et skuffa folk. Meldte meg inn i nye partiet Sentrum med Adv. Lippestad som leder og Simen Bondevik på Miljø, for de våger tenke nytt og annerledes. Et super effektivt Landsmøte spikra sammen et solid Partiprogram: Natur-krise, Klima-krise og Humanitær krise krever finne bærekraftige alternative jobber. De skiller seg fra andre Rød-Grønne ved at også Næringsliv og selv Klimaverstingene må jobbes med i dialog for å skape løsninger. Sjekk opp! De brenner for SirkulærØkonomi, FN Menneskerettighetene, ta imot Flyktninger og klimabistand er en selvfølge + Utenforskap der alle og alt har livsfunksjon. Det er en politikk med flere kjernesaker. Miljø blir sett mer helhetlig på som ei Systemkrise. Globale problem må vi løse i fellesskap gjennom internasjonale avtaler, men med lokale løsninger. De har tiltrukket seg mange avhoppere fra utrolig mange partier som glemte sine verdier. Vi klarer samarbeide iallfall med de som kjemper for Miljøet.
Takk til Steinar for et tydelig innlegg. Hvis ikke dette året med den ene naturkatastrofen etter den andre vekker folk, så er det nok intet som vil eller kan. Alt er varslet i årevis og der er en overraskende handlingslammelse både blant våre politiker og oss mennesker generelt. Vi tror at vi kan fortsette med «Business as usual». Og jorden brenner under oss. Heldigvis har vi nå et USA som prøver å sette spor og John Kerry uttalte at tiden for oljen er forbi. Det er bare å håpe at valget blir et miljøvalg.
Enig i at partiet Sentrum er et veldig godt alternativ. Miljø og utenforskap er hovedsakene. Viktig for våre etterkommere!