Guide til klimafornekting

Mange av oss skal ut på stand i valgkampen. Der møter vi klimafornektere; de er ikke til å unngå og gir seg aldri. Men hva sier vi til deres påstander? Det har Hans Martin Seip hjulpet oss med, i form av en egen «fornekter-guide». – Selv er de ofte uimottakelige for argumenter, sier han. Likevel kan det være nyttig å se hva vitenskapen sier, for andre.

Hans Martin Seips guide med spørsmål og svar om klimaskepsis og fornekting finner du her

Professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, skriver for nettsida om faglige spørsmål. Han har i mange år arbeidet med forskning og formidling for Cicero Senter for klimaforskning.

Ignorere eller diskutere?

Egentlig burde en vel bare ignorere dem, sier Seip. – Problemet er at det i Norge er uvanlig mange av dem, flere enn i de fleste andre land, og at de har en viss støtte også i akademiske kretser. Derfor har jeg av og til prøvd å ta debatten med dem, som da «Klimarealistene» sendte et eget prosess-skriv til Høyesterett, undertegnet av flere med professortittel, mens klimasøksmålet var til behandling. Se min kommentar: Pinlig fra professorer

– Noe av det jeg finner påfallende er hvordan de samme tingene blir gjentatt i det uendelige, uten belegg. Det blir et slags ‘klippe, klippe’, som den berømte kjerringa i eventyret. Det gjelder f. eks. påstanden om at det ikke har vært noen global temperaturøkning siden 1998. De fortsetter å påstå dette, selv om det er dokumentert feil og bare blir mer og mer feil for hvert år som går.

Irrelevant og uetterrettelig

Seip var nylig inne og kikka litt på «Klimarealistenes» nettside, forteller han. Her skriver Ole Henrik Ellestad (kjemiprofessor og sentral norsk klimafornekter) bl.a.: «Sannheten er at dagens CO₂-nivå er blant de aller, aller laveste de siste 550 millioner år, litt over ‘sultegrensen’ for plantevekst.»

– Hva skal man si til sånt? Det har jo ingen relevans i dagens situasjon. Det er for så vidt enighet om at for mange millioner år siden var CO₂-konsentrasjonen høyere enn i dag. Men da var jorda og livet der så forskjellig fra dagens at det er umulig å sammenlikne.

Et annet sitat fra Ellestad: «Hvordan kan det være klimakrise over hele kloden forårsaket av økende temperaturer når global middeltemperatur har sunket med ca. 0,5°C de siste måneder etter en vinter med mange kulderekorder?»

– Her bruker han tall akkurat som det passer ham, enda et typisk trekk ved klimafornekterne. Dette tror jeg han har fra University of Alabama, det dreier seg om satellittobservasjoner og viser temperaturen i nederste delen av troposfæren. Det er ganske store variasjoner fra måned til måned, og Ellestad bruker junitemperaturen, selv om verdien for juli var tilgjengelig da han skrev sitt innlegg. Det ville gitt 0,3°C og ikke 0.5 som passet ham bedre. Alle bakkemålinger viser ellers at juli i år var svært varm, kanskje den varmeste måneden som noen gang er registrert, men det vet vi ennå ikke sikkert.

Tar plass i det offentlige rom

Ellestad skriver også misvisende om skogbranner, sier Seip, som stadig vekk undrer seg over det veldige engasjementet og innsatsen som gjøres for å så tvil om den best tilgjengelige klimakunnskap. – Det er selvfølgelig fristende å psykologisere – det er jo behagelig å bagatellisere klimakrisen, da kan man fortsette som før uten dårlig samvittighet. Men jeg tror vi kan slå fast at miljøproblemer har en tendens til å skape en polarisert debatt. Jeg var selv engasjert i forskning på sur nedbør tilbake på 1970-tallet, og vi hadde noe av det samme den gang.

– Mye av det som sies er ellers hentet direkte fra reaksjonære amerikanske tenketanker. Derifra vet vi at noen av de ledende klimafornekterne blir finansiert av oljeindustrien. Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det gjelder i Norge. Noen har vel bare et ønske om å markere seg, tenker jeg. Det triste er at de fortsetter å ta plass i det offentlige rom, og dermed oppmerksomheten bort fra det vi bør diskutere – hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere utslippene raskt nok.