Fredag brølte engasjerte mennesker også i Kristiansand. Men før de fylte lungene og klemte til, hørte de på Svein Tveitdal som i sin appell la vekt på hvor stor oppgaven er, hvor dårlig tid vi har, og hvor viktig det er at Norge gjør sitt. – Dagens politikk møter ikke utfordringene med skikkelig alvor! Vi trenger et klimavalg! Og et høyt klimabrøl!
Appell ved klimabrølet i Kristiansand 3 september
Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør
Verden har utrolig liten tid. Vi må halvere klimagassutslippene på 8 år. Vi må samtidig mangedoble produksjonen av fornybar energi, og også ta vare på den naturen som er igjen.
Oppgaven er formidabel, større enn vi har tatt innover oss, kostbar og ubehagelig for mange. Men den er fortsatt mulig å gjennomføre og alternativet er mye verre for barnebarna våre.
Markedet løser ikke problemet – oljeprisen er i dag 73 dollar fatet, og fossilindustrien tjener penger som aldri før. Enkeltindivider løser heller ikke problemet. Det er bra å fly mindre, kjøre elbil og spise mindre kjøtt – men individuell handling er ikke nok, vi må handle kollektivt.
Vi trenger en radikal og rask utfasing av olje- og gassproduksjonen med parallell utbygging av ny fornybar energi. Uten radikal opptrapping av fornybar energiproduksjon kommer olje- og gassmarkedet til å fortsette å forsyne oss til kloden koker over.
Heldigvis er verden nå i ferd med å forstå alvoret. Bevisene er så klare at selv fossilindustrien har måttet bevege seg fra å så tvil om klimaendringene er menneskeskapte til å støtte Parisavtalen. Men, de sier samtidig at verden kan nå klimamålene mens de, i alle fall de neste par tiår, fortsetter produksjon av olje og gass som før.
Dette er en smart og farlig retorikk som kjøpes av mange politikere, men mangler faglig forankring og er stikk i strid med råd fra FN og industriens eget internasjonale energibyrå, IEA
Også Norge må bidra til å forhindre at barnebarna våre møter en livsfarlig klimakrise. I praksis betyr dette at vi umiddelbart må stoppe leting etter mer olje og gass, planlegge nedtrapping av produksjonen i eksisterende felt, og forberede oss på at betydelige deler av allerede oppdaga forekomster må bli liggende i bakken.
Samtidig må vi trappe opp produksjon av fornybar energi radikalt. Her ligger mulighetene til å opprettholde industriarbeidsplasser på nivå som i dag eller flere. Her ligger håpet om en bærekraftig økonomi for barnebarna våre.
Men vi har en stor utfordring til – vi må passe på naturen. Uten en robust natur vil det ikke være mulig å løse klimakrisa. Men uten en formidabel og rask øking av fornybar energiproduksjon løser vi heller ikke klimakrisa. Like tydelig som signalet fra FN om å trappe ned olje og gassproduksjon er budskapet deres om at vi må radikalt trappe opp produksjon av fornybar energi. Også her må Norge bidra uten å klage på at strømprisen kan gå noe opp.
Dagens klimapolitikk møter ikke disse utfordringene med skikkelig alvor. Høyre eller Arbeiderpartiet må snu. Det kommer de til å gjøre, og den av dem som snur først vil tjene politisk. Høyre var først ute i denne uka med uventet å annonsere at de vil legge ned leterefusjonsordningen – et lite skritt på veien. Er det noen som tror at de vil tape politisk på dette? Jeg er sikker på at Arbeiderpartiet vil gi sin støtte, eller annonsere enda et lite skritt videre i neste uke. Men ikke nok.
DERFOR TRENGER VI NÅ ET KLIMAVALG!
Jeg sier til de vennene mine som pleier å stemme Høyre eller AP at de nå bør ta en «time out» og stemme på et annet parti i år. Og gjerne vende tilbake når disse partiene har en klima- og energipolitikk som er i henhold til hva FN og forskerne sier er nødvendig for å unngå framtidig katastrofe.
Som bestefar har jeg gleden av å møte utrolig mange unge mennesker på skolene rundt omkring i landet. Sammen med forfatter Sigbjørn Mostue har jeg besøkt 200 skoler og 20 000 elever med foredraget «Håp eller Katastrofe». De fleste videregående skolene i Agder står på programmet vårt i høst. Foredraget dreier seg om framtida til de unge, og hva de mest sannsynlig vil møte hvis oppvarming og naturtap får fortsette med dagens tempo. Men også om at det finnes løsninger som vi beskriver, og at de ikke må gi opp håpet. Mange av de unge tror ikke at et digert oljefond vil sikre alderdommen deres, men ønsker å bruke penger på å stoppe klima- og naturkrisa nå.
Og jeg har gleden av å fortelle noe de ikke vet – at de unge de siste åra har spilt en langt viktigere rolle i verden enn de er klar over. Det går an å ha innflytelse selv uten stemmerett eller penger. Og jeg forteller dem hvorfor? For det viktigste argumentet statsledere, FNs generalsekretær og andre som ønsker å redde kloden refererer til nå, er de millioner unge med Greta Thunberg i spissen som har demonstrert for framtida si over hele verden siden hun satte seg utenfor Riksdagen i Sverige og demonstrerte for klima hver fredag for tre åra siden. Og jeg sier tusen takk til de som har deltatt på de skolene vi besøker.
Og jeg sier også tusen takk til dere som har møtt opp her i dag for å brøle for klimaet. Engasjement nytter! Uten har vi ingen mulighet til få til den nødvendige endringen raskt nok. Godt klimavalg og høyt klimabrøl!