18. januar tilbød regjeringen 53 nye tillatelser til ny oljeleting. Som så mange andre klima- og naturbevisste velgere blir generalsekretær i BKA Andrew Kroglund ganske oppgitt, skriver han i Dagbladet. – «Vi setter vår lit til Stortinget. Men nå fører de en direkte uklok politikk. Og det skjer om det er blå eller rød side som styrer!»
Fra kronikken:
Regjeringens tiltak er i direkte strid med rådene fra klimaforskerne, FN og det internasjonale energibyrået. Vi er et lite land; vi trenger politikk basert på vitenskap og rasjonalitet. Og vi trenger å kunne se barnebarna i øyene og ha våre ord i behold.
Slik som da Jonas Gahr Støre under valgkampen i fjor lovte sitt barnebarn å gjøre alt som sto i hans makt for å bekjempe klimaendringene. Er dette svaret?
Frem til 2024 skal det produseres ekstra mye olje fra norsk sokkel. I dag har Norge 94 aktive felt. Det er ny rekord. Lykkelandet durer oljesmurt videre. Olje- og energiminister Mjøs Persen og klima- og miljøminister Barth Eide sier det er fullt forenlig med Parisavtalen. Men er det det – om vi ser på intensjonene bak avtalen?
Det uavhengige Klimaomstillingsutvalget konkluderte i 2020 med at å opprettholde dagens letenivå er uansvarlig.
Erfaringen tilsier at den stadige økonomiske veksten vår nuller ut den teknologiske framgangen. Vi ser en eksponentiell vekst i produksjonen. Det leder til den typen søppelberg i Chile som vi ble presentert for i Dagsrevyen i januar. Eller til de 20 elefantene som døde etter å ha spist avfalls-plast i Sri Lanka. Et grotesk bilde på vår overproduksjon.
Når kommer det folkelige opprøret mot nye norske letelisenser, på vegne av våre barn og barnebarn, og solidariteten med den fattige delen av verden? Eller skal vi bare maksimere profitten – og fortsatt håpe på det beste?
