Inger-Beth Sandham leder Besteforeldrenes klimaaksjon på Hedmarken, – og er i likhet med andre rundt om i landet blitt utfordra på noen spørsmål om barn, klima, solidaritet, – og BKAs rolle. Det er bra med en tenkepause av og til, mener hun, – selv om vi har dårlig tid. Å lese klimaforsker Bjørn Samsets fabelaktige bok «2070» hjalp meg veldig!
Tanker om BKA
Hver eneste klimaorganisasjon i disse dager gjør et helt nødvendig arbeid i å bevisstgjøre folk på hva vi, over hele kloden, har i vente fremover – hvis vi ikke tar skikkelig tak i det som kan bremse og hindre klimaødeleggelsene. BKA fanger opp pensjonistene, besteforeldrene, oss med egentid. I BKA finner vi vår plass hvor vi kan dele vår bekymring for barnebarnas fremtid med andre engasjerte mennesker; vi kan lære, – samtidig som vi kan aksjonere sammen, skrive og samarbeide med andre klima- og miljøorganisasjoner.
Men vi skal også være frampå og aktive når det skjer noe bra og positivt, både i lokalmiljøet og nasjonalt! For eksempel var lederen i Stortingets transportkomité nylig ute med nye tanker om vegbygging. I stedet for firefelts motorvei ønsker han å gjøre utbedringer av veistrekninger, bygge tunneler, senke fartsgrensa og la matjorda få ligge der den er. Det er slikt som BKA godt kan følge opp og skrive om!
Jeg tror folk flest synes det er greit at noen står på. Aksepten for at vi har ei klimakrise har vist seg å øke. Noen snur seg likevel bort, vil ikke snakke om det. Det kan skyldes redsel for å innse hva vi går i møte, og håpløshet og maktesløshet overfor realitetene. Argumentene fra klimaskeptikere må uansett møtes med kunnskap fra vår side. – Selv om jeg lurer på hva Frp’erne vil si til å måtte sette ned farten på motorveiene fra 110 til 100 km/t!
Vi må snakke om klimaet hver dag, skriver Bjørn Samset i boka si – som jeg anbefaler alle å lese! I samtale med folk kan vi også snakke om det å være med i en klimaorganisasjon, og hva det gjør med oss. En filosof jeg hørte i programmet Ekko på NRK P2 mente at bare det å være medlem kunne være terapi mot bekymring og angst. Det er også min erfaring. Vi skal ikke være redde, derfor, men være frampå når mulighetene byr seg pg tilby medlemskap til andre.
I 2022 skal vi her på våre kanter helt sikkert fortsette å aksjonere. Vi har mye matjord å ta vare på blant annet. De fire kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten som utgjør Hedmarken, skal ha miljøuke i slutten av april. Der blir vi med, selvsagt. Vi har jo nettopp gjennomført en spesiell aksjon ved å gå til innkjøp av Bjørn Samsets bok, som vi fikk overrakt alle på hedmarksbenken på Stortinget. De folkevalgte må ha et godt nok kunnskapsgrunnlag. Det får de med denne boka, så det var et meningsfullt stunt!
«Vi skal tilbake til normalen», sies det nå, når koronaen slipper taket. Vi som folk har vært kjempeflinke underveis, – det er noe å være stolt av. Vi burde gripe muligheten til å endre vaner og få innsikt til en annen normal. Jeg ønsker meg politikere som kan være på ballen i denne situasjonen. I stedet er jeg redd for at de fortsatt planlegger for vekst, – selv om det er dette som i sum utgjør den største trusselen for klimaet. Vårt forbruk på alle områder har alt å si for om vi greier oss!
Det kan hende noen opplever meg som litt for bastant med meningene mine. Og som en festbrems. Men jeg savner politikerne som kan kalle en spade for en spade, og for eksempel si at høye strømregninger må vi regne med i et klimaperspektiv. Og at de som tjener mest må betale mest. For tungt å fordøye? Er politikerne redde for å tape neste valg? Da må vi i som klimabesteforeldre inspirere og hjelpe dem til å bli modigere!
Hilsen Inger-Beth Sandham
God stemning på Løvebakken 1. februar: Besteforeldreaksjonister møter hedmarksbenken på Stortinget for overrekking av Bjørn Samsets bok «2070». Foto: Aurora Sandham og Marie Miskov, begge 15 år.
Jeg er enig med deg, Inger-Beth, at vi i BKA må trekke fram positive signaler og initiativ om klima som kommer både fra politikerne våre og fra næringslivet som på mange måter går foran. Lykke til med miljøuka på Hedmarken!