Den europeiske menneskerettighetsdomstolen aksepterte tidligere i år å behandle Greenpeace og Natur og Ungdoms klage over Høyesteretts dom i desember 2020 i klimasøksmålet. EMD har også gitt Besteforeldrenes klimaaksjon rett til å intervenere til støtte for klagerne, og BKA har nå sendt sin støtteerklæring til Strasbourg.
Støtteerklæring sendt EMD: ECHR Intervention 2022
Menneskerettighetene forplikter Norge
Steinar Winther Christensen, styreleder BKA
Saken gjaldt som kjent gyldigheten av regjeringens tillatelser til å lete etter olje/gass i nye områder i Barentshavet. Klagerne mente dommen brøt med sentrale rettigheter i menneskerettskonvensjonen (EMK) til beskyttelse av bl.a. liv og helse og privatliv (artikkel 2 og 8), og som Norge er forpliktet av.
Grunnlaget for BKAs intervensjon er de ubestridelige vitenskapelige konklusjoner at verden allerede har funnet mer olje og gass enn hva som kan forbrennes dersom Norge skal innfri sine forpliktelser etter Parisavtalen om å holde den globale temperaturøkning i 2050 innenfor 1,5 grader over førindustriell tid. Verdens karbonbudsjett for å nå dette målet er snart oppbrukt. FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med sterke advarsler om klimaforverring dersom verden fortsetter produksjon og forbrenning av fossile ressurser.
I denne situasjon står Norge for en økning av utslippene av CO2 fra olje- og gassproduksjonen med 61 % fra 1990–2020, hvorav 95 % av utslippene skriver seg fra eksportert olje og gass. Planene om satsing på fortsatt leting etter og produksjon av olje og gass vil over flere 10-år gi enorme merutslipp.
BKA er enig med klagerne i at letetillatelsene i Barentshavet krenker EMK artikkel 2 og 8. Høyesterett har i dommen fra 2020 avvist at tillatelsene er i strid med EMK, og henvist til at det er tvilsomt om det i det hele tatt blir noen produksjon, og at eventuell produksjon kommer langt frem i tid. Dette innebærer at Høyesterett – forbausende nok – mener at det er et argument mot krenkelse av EMK at det først og fremst er våre barn/fremtidige generasjoner som rammes.
Et viktig punkt i intervensjonen er at Norge ikke har iverksatt tiltak som har ført til vesentlige kutt. Høyesterett aksepterte at det forelå tilstrekkelige planer om utslippskutt uten nærmere argumentasjon, selv om det er på det rene at Norge pr 2020 hadde kuttet langt mindre enn andre land og ikke mer enn noen få prosent. Nederlands Høyesterett fant i Urgenda-dommen at å kutte mindre enn 25 % var i strid med EMK. Denne dommen fant imidlertid Norges Høyesterett irrelevant.
BKA argumenterer i intervensjonen for at Norge med sin fortsatte petroleumsvirksomhet via EMKs artikkel 2 er forpliktet til å treffe effektive rettslige og administrative rammer, og treffe passende tiltak til beskyttelse av befolkningen, og tilsvarende for beskyttelse av privatliv og familieliv etter artikkel 8.
Bevisplikten påligger Norge for at slike tiltak er gjennomført, og at disse hviler på et solid faktisk grunnlag. I den konkrete sak for Høyesterett fremkom imidlertid at ingen klimamessige vurderinger var gjort slik også Høyesteretts mindretall i sin dissens la vekt på. BKA anfører også at det under EMK gjelder et føre-var-prinsipp og som får anvendelse på klimakrisen.