Klar tale om natur

Må vi ofre natur for å berge klimaet? – Nei, det er en forelda tanke. Det trengs mer natur, ikke mindre! sier Vigdis Vandvik. Hun er professor i biologi og kjent for klar tale som har fått mange til å tenke nytt: mindre på teknologi, og mer på naturens økosystemtjenester – hvordan de kan hjelpe oss å løse problemene vi har skapt de siste 50 år.

Naturen er i krise

Siden 1990, da vi fikk de første rapportene fra FNs klimapanel, har verden sluppet ut mer CO₂ enn i hele vår tidligere industrihistorie. Samtidig har tapet av natur akselerert. Og disse tingene henger sammen og forsterker hverandre, sier Vigdis Vandvik, – som framhever viktigheten av den første rapporten fra FNs naturpanel i 2019.
– Den fikk stor oppmerksomhet og gjorde at mange flere, både i og utenfor forskningsmiljøene, ble klar over hvor alvorlig situasjonen faktisk er: Over 70 prosent av naturområdene på land, og nesten like mye i havet, er forringa. 25 prosent av alle arter på jorda er trua. 1 million arter står i akutt fare for å bli utrydda. Vi har en stor naturkrise, rett og slett, i like stor grad som vi har en klimakrise. Her til lands er nå både laksen og villreinen havna på rødlista – det er jo nesten ikke til å tro!
– Økende vekt på biologi og naturkvaliteter tror jeg også henger sammen med at klimamodellene er blitt enda bedre enn de var, sier Vandvik. Betydningen av jord og vegetasjon som karbonlager går inn i beregningene, og det står stadig mer klart at den suverent viktigste formen for CO₂-fangst og -lagring, er den som naturen stiller opp med – helt gratis – hvis vi lar den i fred og får lov å vokse og utvikle seg. Problemet er selvsagt at vi ikke gjør nettopp dét.

Mulig å snu …

Det er ikke slik at Vigdis Vandvik vil fjerne fokus fra kjemien i klimapolitikken. Vi må selvfølgelig kutte CO₂-utslipp, langt mer og mye fortere enn vi gjør i dag, sier hun. – Men samtidig må vi gjøre store endringer i arealbruk og arealpolitikken. Den kan ikke bli bærekraftig og kan ikke hjelpe klima uten at vi slutter å invadere og høvle ned natur og legge stadig mer under asfalt og betong. Nye hyttebyer i villreinens områder går ikke, hvis vi skal ta vare på de store, sammenhengende, uforstyrra arealene som denne arten er avhengig av.
– I stedet må vi belite oss og la naturen og trærne og de andre plantene komme tilbake til menneskenes rom. Slutte å tenke at «vi ha så mye natur å ta av» – som ikke er sant, og heller begynne å fjerne noe av det vi har bygd ut, og restaurere det vi har ødelagt så mye av: myr og våtmarker, bekkefar og strender, naturtyper som er så utrolig viktige for insekter, fugler, amfibier og mange pattedyr.

I dag er vi i en typisk tap-tap-situasjon, sier Vandvik. Problemene legger seg oppå hverandre og forsterker hverandre: klimakrise, artskrise, energikrise, matkrise, helsekrise. Hetebølgene som vi har i Sør-Europa og andre steder, er alvorlige nok, men først og fremst et varsko om hvor ille det kan bli videre utover i dette århundret, for barnebarna våre.
– Samtidig har vi som samfunn store kunnskaper, vi vet hva som skal til, og det er mulig å snu. Den gode nyheten fra forskninga er at naturen har en helt sinnsyk evne til å ta seg inn igjen. Tenk på hvalfangsten, som holdt på å utrydde flere bestander. Nå er de aller fleste hvalarter på vei tilbake – etter forbudet mot hvalfangst som Norge kjempa mot med nebb og klør. Og det viser seg: Der det nå igjen er mye hval, der blir det mer og ikke mindre krill. De store dyrene virker nesten som en hjulvisp i havet og gjør det mer produktivt.
– Det er slike gode sirkler vi må skape, og som vi kan skape, hvis den politiske vilje er til stede!

Et viktig budskap

Vi har dårlig tid. Vi burde gjort noe i fjor, og for årevis siden, men finner alltid en grunn til å skyve tingene foran oss. Er det ikke Covid-pandemien, så er det Ukraina-krigen, som nå brukes som brekkstang for å øke tempoet i norsk oljeleting blant annet.
– Men vi kan ikke vente med å løse de store underliggende problemene, fordi vi ha så mange mer nærliggende oppgaver, sier Vigdis Vandvik. – Og her tenker jeg at dere i Besteforeldrenes klimaaksjon har en viktig rolle å spille. Ikke bare ved å presse politikerne til klimahandling, men ved å bidra til å opplyse og overbevise opinionen om at en annen kurs er mulig – og kan gi oss et totalt sett bedre liv. Dere er tidsvitner, som kan fortelle dem som er yngre om naturen som var den gangen dere selv var barn og unge voksne. I dag er mye av dette borte – dyrebestandene er blitt redusert med 70 prosent på bare 50 år, viser beregninger. Det er sikkert sårt å tenke på og snakke om, det kan jeg forstå, men det er utrolig viktig fordi det forteller om noe vi kan få tilbake hvis vi gjør de riktige tingene – og fordi dere som er eldre også vet at det gikk fint an å leve med et mer beskjedent forbruk der menneskene tok mindre plass – slik det var før galimatias-kapitalismen overtok så til de grader som den har gjort nå. Veldig mye av dette forbruket gir oss ingen ting, egentlig.
– Og husk at også her har dere forskninga på deres side. FNs naturpanel kom forrige uke med nye rapporter om bærekraftig bruk og verdisystemer i samfunnet. Det finnes mange ulike erfaringer og måter å tenke på, som må tas med inn i de politiske beslutningsprosessene. Vi må ikke tenke for teknisk og instrumentelt, er budskapet. Dette mener jeg at dere i Besteforeldrenes klimaaksjon er veldig gode på. Så for all del – stå på videre, for oss alle!

Et foredrag

For to og et halv år siden, da Naturvernforbundet og Besteforeldrene i Bergen arrangerte et godt besøkt dagsseminar om «Energi for framtida», var det naturlig for oss å invitere Vigdis Vandvik til å holde innledningsforedraget. – Hva er situasjonen? spurte hun, – og fikk oss som var til stede til å forstå at klima handler om mer enn CO₂-utslipp og atmosfæren. Det handler minst like mye om biologi og naturens evne til å absorbere og lagre karbon – en evne som over hele verden blir svekka og undergravd gjennom menneskets økende nedbygging og hensynsløse overforbruk av natur.