Feilinvestering i Arktis

Vi har funnet mer enn nok olje. Verdens reserver er på sitt høyeste noensinne, og produksjonsevnen er større enn forbruket. Hva bør Norge gjøre i denne situasjonen? – spør oljegeolog Sigmund Hanslien. Hans svar er: 1. Stopp utbygging i Arktis og av Wisting-feltet i nord. 2. Optimer bruken av eksisterende oljefelt lenger sør.

Sigmund Hanslien er  pensjonist, bosatt i Askim, og leder i Besteforeldrenes lokallag i Indre Østfold. Han har jobbet i oljebransjen i 45 år, mesteparten av tida i Stavanger men også i USA og Storbritannia. I Statoil var han letesjef for Afrika og Amerika og senere sjefgeolog. Han tror folk i oljebransjen representerer en viktig ressurs for en grønn omstilling av samfunnet, sier han.

Wisting-feltet burde aldri vært planlagt utbygd, sier Hanslien. Det er et uhyre tvilsomt prosjekt, – både økologisk og økonomisk. Det har blitt lønnsomt bare pga oljeskattepakken som Stortinget innførte under covid-epidemien, og vil kreve investeringer som kan brukes mye mer framtidsretta på andre områder.
– Norsk oljevirksomhet bør i det hele tatt glemme Arktis, og heller utnytte eksisterende oljefelt best mulig, inkludert leting i nærområdene til eksisterende infrastruktur. Jeg er jo klar over at en slik vurdering ikke er så populær i BKA, og i miljøbevegelsen, som vil ha slutt på all letevirksomhet. Men logikken min er at det vil bli overskudd av olje i verden når forbruket faller, og at denne infrastruktur-nære oljen tross alt er i verdenstoppen når det gjelder lavt CO₂-footprint og økonomi. Det motsatte er tilfelle for et felt som Wisting.

---

Vil du at vi og verden skal nå klimamålene, Støre?
Sigmund Hanslien, pensjonert oljegeolog

På CO26 i Glasgow i fjor fikk Jonas Gahr Støre «Dagens fossil»-pris, tildelt den som «gjør mest for å bidra minst» for klimaet. Hans klimaminister sier at vi fortsatt kan lete, bygge ut nye felt og produsere olje og gass som før iht. Oljeprodusenter over hele verden vil kunne si: «Look to Norway – they do nothing». Det kunne vært annerledes.

Vi har funnet mer enn nok olje, sier FN. Det er beregnet at 60 % av påviste reserver må forbli i bakken skal vi klare klimamålene. Verdens reserver av olje og gass er på sitt høyest noensinne, og produksjonsevnen er større enn forbruket, – på tross av vestlige sanksjoner mot flere land. Oljeprisen er styrt politisk, og selv i dag med krig kutter OPEC produksjonen for å støtte prisen.

Hva skjer hvis verden faktisk lykkes med å nå klimamålene? Oljeforbruket MÅ ned. Men når krybben tømmes bites som kjent hestene. Prisen vil falle og Det internasjonale energibyrået (IEA) spår oljepris under 30 $/fat før 2040. Den siste oljen vil bli produsert der den er billigst, og det er ikke langt mot nord.

Ja, Støre, vi kan fortsette som før, men er det lurt? Hvis du tror vi når klimamålene med prisfall som resultat, bør vi ikke ta grep nå for å unngå feilinvesteringer og mulig økonomiske tap? Hvis du er enig, bør du seriøst vurdere følgende:

Stans all oljeleting i Arktis! Barentshavet har vært en fiasko for norske skattebetalere. Siden 1980 er det boret 225 brønner med totale letekostnader langt over 100 mrd. kr i nåverdi. Oljedirektoratet (OD) beregner verdien av leting i perioden 2000-2019 til 50 mrd. kr, forutsatt oljepris på 50 $/fat for all framtid. Det utgjør kun 4 % av totalen for norsk sokkel, og verdiskaping pr. letebrønn er bare 1/5 av resultatet i Nordsjøen. Behov for ny infrastruktur gjør funn i Barentshavet mer sårbare for lav oljepris, og blir den 5-10 $/fat lavere enn forutsatt av OD, vil resultatet av letingen de siste 20 årene bli negativ.

Letegeologer i OD og ellers, optimistiske av natur, vil kanskje hevde at framtida blir lysere enn fortida. Dessverre tyder ikke resultatet av 10 letebrønner boret etter OD-analysen på det: Kun ett ubetydelig funn som kanskje har litt verdi knyttet til Johan Castberg-feltet.

Stopp utbygging av Wisting! Like før COP26 tildelte Equinor en ingeniørkontrakt for feltet. De har det travelt med å levere utbyggingsplanen før fristen for gunstige COVID-skattevilkår går ut i 2022. Wisting ligger 300 km nord for Hammerfest, nær «iskanten» og i et miljømessig sårbart område. Elektrifisering av feltet, over større avstand enn Bergen-Shetland, framstår som dyrt og meningsløst, og vil øke strømprisen i Nord-Norge. En plattform i stål levert av kullfyrte verk i Kina vil kanskje ikke belaste norsk CO₂-budsjett, men like fullt vår felles atmosfære. Store avstander for transport av folk, materiell og olje vil legge ytterligere press på miljø og utslipp.

Realistisk produksjonsstart er tidligst 2030, og Wisting vil til fulle bli eksponert for mulig lav oljepris. Med «break-even» over 40 $/fat, ifølge Rystad Energy, vil feltet være ulønnsomt hvis IEAs lavprisbane slår til. Norske skattebetalere bærer 88 % av risikoen.

Hva med nord-norske arbeidsplasser? Øremerk heller en andel av de 50+ mrd. som staten øker skatteinntektene med fram til 2030, hvis Wisting og videre Arktis leting stoppes, til å utvikle nord-norsk infrastruktur og grønn omstilling. Det er å investere for framtida, ikke støtte til arbeidsplasser som vil vare bare to-tre tiår.

Dessuten skal vi ikke glemme at Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl, er viktig som leve- og gyteområder for fisk og svært viktig for norske fiskerier. Konsekvensene av en ulykke kan være store dersom større utslipp av olje når sårbare områder ved iskantsonen, ved Bjørnøya eller nær Finnmarkskysten. En rapport fra Riksrevisjonen i 2019 konkluderer med at både petroleums- og miljøvernmyndighetene har sviktet i sitt ansvar for å ta vare på miljøet i området.

Mitt råd er: Optimer i stedet bruk av eksisterende infrastruktur! Enorme summer er investert på norsk sokkel. Økt utvinning og feltnære funn som kan utnytte eksisterende infrastruktur har kort tilbakebetalingstid, er mest lønnsomme og robuste mot lav olje- og gasspris. ODs verdiberegninger viser det klart. Dessuten gir de mindre utslipp her hjemme ved at utbyggingen er enklere, og gir best avkastning pr. tonn CO₂-utslipp som vi eksporterer. Det siste bør være et svært viktig kriterium ved nye utbygginger og videre leting. Det vil ekskludere Barentshavet og nye områder som mangler infrastruktur.

Med en slik beskjed i Glasgow ville du sikkert unngått fossil-prisen, Støre. Å stoppe ny aktivitet i Arktis vil både redusere økonomisk risiko for norske skattebetalere, og ha stor symboleffekt internasjonalt. Men kanskje viktigst; du gir våre etterkommere mulighet til å utnytte oljen som ligger der engang i framtida, til å lage nyttige produkt som vi er blitt så avhengig av i stedet for at vi forbrenner den i en dieselmotor og skader klimaet. Det krever litt mot, men du kan se til Nicola Sturgeon, førsteminister i Skottland. Hun har sagt nei til å bygge ut Cambo, et oljefelt vest for Shetland av tilsvarende størrelse som Wisting.