Er det likevel mulig å stanse global temperaturøkning på under 2 og ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå? Definitivt ja, hvis vi vil, mener Jørgen M.B. Grønneberg, som har skrevet boka «Det grønne sporet». Motivet for skrivearbeidet har han hentet fra H.C. Andersen: «Vår herre gir oss nøttene, men han har ikke knekket dem for oss.»
+1,77 °C i 2077
av Jørgen M.B. Grønneberg
Bokens tittel var først «Hindre for det grønne skifte» – inntil jeg leste gjennom manuset igjen i juni 2022. Da hadde Putin invadert Ukraina, og det var grunn til å frykte at FN-sporet til det grønne skiftet, lå helt dødt, at hindrene var blitt uoverkommelige. «Det ville i så fall være katastrofalt», som FNs generalsekretær uttrykte det.
Men gjennomlesningen viste at andre spor likevel vil gjøre skiftet mulig. Vi kan og vil levere stabilisering av temperaturen ned mot nødvendige +1.5 grader. – Mange mener noe annet, men jeg endret tittelen til «Det grønne sporet».
Moralsk ansvar
Norges enorme nasjonale rikdom, og vår velferd, er basert på storskala eksport av fossil energi; hovedårsaken til klimaendringene. Derfor vil det være noe alvorlig feil med vårt etiske kompass hvis vi ikke påtar oss et stort nasjonalt ansvar for at verden leverer på sine klimamål. Vår etterslekt vil ikke levne vår generasjon mye ære hvis vi ikke tar dette ansvaret på største alvor. Slik er det ikke i dag.
Universell tilnærming
Mitt «grønne spor» er et universelt, kommersielt spor med følgende kjennetegn:
- IEA har anslått at 45 % av utslippsreduksjonene for netto null i 2050 kommer fra teknologier under utvikling. – Med så mye som rundt 6000 verdenspatenter knyttet til ny «grønn» teknologi i toppåret 2011 (OECD), kan IEA få rett.
- 615 selskap, organisert i Climate Action 100+, som i sum står for 80 % av globale utslipp, har forpliktet seg til å prestere på netto null i egne selskap i tide. – Dette er aktørene som fører an på DET GRØNNE SPORET, og de vil levere på klimamål fordi ledere i industri og finans tar og vil bli stilt til ansvar; noe som ikke er tilfelle med statsledere eller på FN-nivå. Heller ikke med Erna og Jonas!
Settes dette inn i en universell sammenheng, er det S-kurvens logikk som gjelder (Thomas Kuhn, «Structure og Scientific Revolutions», 1962)
Verden er på vei inn i en progressiv vekstfase hva iverksetting av klimaløsninger angår. Veksten vil avta mot et 2050 når det leveres på «netto null» slik at verdenstemperaturen stabiliseres ned mot +1.5 °C. – Brunt vil kollapse underveis.
Klimaforskere, ofte meteorologer, legger, meg bekjent, ikke slike empiriske modeller inn i sine klimamodeller.
«Ja, vi elsker dette landet»
Det er flere viktige, men også kontroversielle, sider ved den norske håndteringen av klimaendringene; politiske, industrielle, finansielle og sosiale.
Utslippsmål: De fleste av oss mener vi skal levere på gjeldende utslippsmål innenfor egne grenser.
Om moral: Mange mener også at vi som en rik eksportør av olje og gass, har et moralsk ansvar for å bidra til utslippsreduksjoner utenfor egne grenser.
Et tankekors: Hvis alle lands planlagte prosjekter for reduksjon av utslipp av klimagasser rangeres fra det som gir mest til det som gir minst for pengene, vil norske prosjekter befinne seg langt ned på listen.
Gjeldende nasjonale mål er derfor umoralske fordi tiltak for å levere på utslippsmål innenfor egne er svært lite klimaeffektive i forhold til tiltak utenfor egne grenser.
Mål med mening: Norge bør investere i tiltak som fører til utslipps-reduksjoner i et omfang som motsvarer utslipp fra vår eksport av fossil energi; i alt 10 ganger nasjonale utslipp. – Kan avrundes til 1,5 % av globale utslipp.
Mål som krever: Investeringer opp mot 1 billion kroner vil levere på målet med god margin; kun 10 % av kapitalen i «utslippsfondet»
Mål som betaler seg: Etter hvert som brune verdier forvitrer, er det vanskelig å finne andre investeringer som kan nå opp i forhold til grønne; slik bruk av kapital vil bli «best deal ever»!
Norske hindringer
- Vi vil så mye, men vi får til så lite! – Vi har det veldig godt; bedre enn nesten alle av Jordens 8 milliarder beboere. Men vi har prestert svært dårlig når det gjelder å levere på egne klimamål, og lite tilsier at dette vil endre seg.
- Våre to styringspartier, Arbeiderpartiet og Høyre, bør utforme en felles politisk plattform for å bidra til en forutsigelig bærekraftig utvikling i Norge og i utvalgte land for å levere på vårt moralske ansvar; en plattform de forplikter seg på både i posisjon og opposisjon.
- Fossile selskap som Equinor kan bli et hinder for det grønne skiftet hvis de lykkes med å skyve vippepunktet for sin eget fossile kollaps for langt ut i tid og derfor hindrer netto null i 2050. – Ikke å innse dette nå, kan bli skjebnesvangert.
Alle gode ting er …
- Bevisstgjøring som leder til økt handlekraft, er den første av tre gode ting.
- Den neste er å organisere og mobilisere for dette.
- Er dette på plass, vil iverksatte klimatiltak levere på utslippsmål nasjonalt og globalt.
All gode ting er tre, og
- Med riktig prising av utslipp vil dette skje.
- Gitt at ledere i politikk og næringsliv tar og stilles til ansvar for å levere på utslippsmål, gjelder de tre og den fjerde følger med.
Om forfatteren
Jørgen M.B. Grønneberg (78) har vært eier i og leder av selskaper innen markedsforskning og strategisk rådgiving. Har også ledet to offentlige utvalg knyttet til næringsutvikling. Forfatter av Om strategisk lederskap (Hegnar Media 2010), Hvem kan løse klimakrisen (Kolofon Forlag 2020) og Det grønne sporet (Kolofon Forlag 2022). Klimabøkene kan bestilles på henholdsvis kolofon.no/klima og kolofon.no/sporet for levering rett hjem eller fra bokhandlere.