Etter to uker med forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Hvordan bør Norge følge opp denne Montreal-avtalen? Vi har spurt Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, som har sett utviklinga og er klar i sitt svar: Vi har ingen tid å miste! Over 120 norske naturtyper er alt rødlista.
Vi trenger en redningsaksjon for norsk natur
Både verden og Norge slåss mot to kriser samtidig: En klimakrise og en naturkrise. De to henger sammen, og i dag forsterker de hverandre. Klimaendringer skader naturen, og våre inngrep i naturen skader dens evne til å lagre karbon. Men tar vi grep som både bremser klimaendringene og øker naturens evne til å fungere, vil tiltakene støtte hverandre. Vi må unngå den enøyde politikken der man bare er opptatt av klimaet. For det er liten hjelp i å stabilisere klimaet dersom tapet av natur og arter blir så stort at økosystemtjenestene svikter. Dersom for eksempel rent vann blir mangelvare, eller pollinerende insekter uteblir. Og det blir utrivelig hvis det vakre i naturen, eller arter som vi tillegger egenverdi, går tapt.
– I Montreal har verdens miljøvernministre nylig utmeislet en «Paris-avtale for naturen». Med det menes en avtale for alle land om å ivareta sine naturkvaliteter – på samme forpliktende måte som Parisavtalen av 2015 var for klimaet. Etter råd fra det internasjonale naturpanelet blir kravet at minst 30 prosent av land- og sjøarealer bør beskyttes innen 2030, helst vernes. Om dette er tilstrekkelig for å sikre mangfoldet av naturtyper og arter, er usikkert. Men det er trolig et helt nødvendig grep dersom vi skal ta naturkrisen på alvor. La oss se nærmere på hva et slikt vedtak, og en slik forpliktelse, kan innebære av tiltak i vårt eget land.
Hvor skal vi sette inn støtet?
Et første grep kunne være å kartlegge restene av intakt natur og skjerme disse arealene for inngrep. Hvor er de siste villmarkene, de siste gamle naturskogene, de siste intakte lavlandsmyrene og de viktigste rasteplassene for trekkfugl? Så burde det lages en plan for hvordan hver naturtype kan rekonstrueres der hvor den er skadet. Tiltak på artsnivå ville være å registrere hvor truete arter ennå lever og å skjerme deres livsmiljøer mot forstyrrelser og inngrep. Hvor hekker den truete hubroen, den sjeldne dverggåsa og andre arter som sliter?
– I Norge er 123 ulike naturtyper rødlistet. Tusenvis av arter er avhengige av disse naturmiljøene for å leve. Her inngår flere typer våtmarker, for eksempel elvedeltaer der store flokker av ulike trekkfuglarter raster på vår- og høsttrekket. Der Verdalselva renner ut i Trondheimsfjorden er det nå planer om å fylle ut deler av deltaet, til store protester fra Birdlife Norge. Vårt land har Europas største mangfold av myrtyper. Disse lagrer store mengder karbon, demper flom, gir vann i tørkeperioder og er levested for mange arter. Det vil være en konkret og viktig oppgave for alle kommuner å stoppe inngrep i myr, et vinn-vinn-tiltak for både klima og naturmangfold.
Krever en ny måte å tenke på
Skogene er et kapittel for seg, for her lever halvparten av våre truete arter. Bare fem prosent av norsk skogareal er vernet. Stortinget har vedtatt at vi skal opp i ti prosent vern, men det går altfor langsomt. En visjon om å sikre 30 prosent av norsk skog for artsmangfoldet vil kreve en helt ny måte å tenke på. Det kan bli en kombinasjon av omfattende vern og nye driftsformer – en eller annen form for plukkhogst – som bevarer skogbildet og som får lov til å produsere død ved. Dette vil også skape et mer friluftsvennlig skogbilde enn ved dagens flatehogst. Men aller først må man registrere de siste virkelig gamle skogene og verne disse.
– Rødlistede naturtyper og arter må få sine spesialsydde redningsaksjoner. Her vil det inngå restaurering gjennom skjøtsel (som tetting av grøfter i våtmark og myr) eller restaurering ved at skogsmiljøer settes til fri utvikling. Listen over såkalte «utvalgte naturtyper» og «prioriterte arter» må utvides.
Hvordan hjelper vi artene til å takle klimaendringene?
Klimaendringene er i seg selv en trussel mot naturmangfoldet. Her er det et grep som er altfor lite omtalt: Man bør sikre «biologiske krabbefelt» av sammenhengende natur, hvor artene kan rømme unna den økende varmen. Vi ser allerede at insekter og andre dyregrupper trekker nordover. En snarvei til kaldere klima vil være å trekke oppover i høyden. Bevaring av sammenhengende natur i bratt terreng, for eksempel langs vassdrag, vil kunne fungere som klimatiske rømningsveier for både små og store dyr. Men villreinen, fjellreven og fjellfloraen, som allerede lever høyt oppe, får problemer med å flykte fra varme og en stigende skoggrense.
– Samme tankegang gjelder skogen. Et varmere klima vil føre til at grana får problemer i sør-Norge, mens edelløvskogen vil øke sin utbredelse her. Sjeldne arter i dagens partier med edelløvskog vil bli hverdagsarter i fremtiden. Da gjelder det å ikke ødelegge de gamle og artsrike edelløvskogene, som vil være leverandører av arter til de nye skogtypene.
Kommandostrukturen i naturvernet må gjenopprettes
Et løft for norske naturverdier kommer til å angå samtlige norske kommuner. For alle rødlistede arter lever i kommuner, og alle truete naturtyper ligger i kommuner. Kommunene vil trenge utvidet kompetanse i å tenke økologisk og langsiktig, og de må lage et naturregnskap. Videre vil kommunene trenge råd og veiledning fra Statsforvalteren, som er statens representant i fylkene. Planavdelingen i kommunaldepartementet bør flyttes tilbake til klima- og miljødepartementet. Da vil kommandostrukturen i naturvernet være gjenopprettet, slik at internasjonale forpliktelser kan virkeliggjøres lokalt.
En effektiv redningsaksjon for naturmangfoldet vil ha en stor bonuseffekt: Vi vil sikre et verdifullt grunnlag for naturopplevelse, rekreasjon og folkehelse. Bevaring av større, sammenhengende naturområder som tåler slitasje over tid vil være særlig verdifullt, både for mennesker, dyr og planter.
Takk til Sigmund Hågvar for konstruktive forslag til oppfølging av naturavtale fra Montreal. Her er mange konkrete krav som kan stilles ved kommune- og fylkesvalget til høsten fra oss i BKA.