– Hallo Vesterålen! – Ja, hei du! – Ja, nå må jeg bare ta kontakt igjen, for jeg ser at oppe hos dere tikker det inn nye medlemmer hele tida. Hva er hemmeligheten? Hvis BKA var som dere over alt, så ville vi vært 30 000! – Sei du det, ja det er jo artig. Men nån slags hemmeligheta har vi ikkje, berre godt gammeldags organisasjonsarbeid.
Det er Wenche Cumming vi har på tråden. Hun bor i Sortland og er nestleder i BKA – og leder av lokallaget i Vesterålen. Hun er utdanna lærer, har vært aktiv i SV, med flere verv i lokalpolitikken og som vara på Stortinget i to perioder. I 2009 starta hun det lokale laget av LoVeSe-folkeaksjonen i Senja og omegn. I en periode var hun også leder av Folkeaksjonen.
– Som alle skjønner, Wenche – du er et menneske med plenty erfaring både fra partipolitikk og grasrotpolitikk. Hva har det betydd for deg i arbeidet med å bygge det lokallaget av BKA som vi nå ser i Vesterålen?
– Den første skoleringa i organisasjonsarbeid fikk jeg da jeg ble med i Norsk Lærerlag. De hadde ei grundig og systematisk opplæring av sine tillitsvalgte. Å delta i samfunnspolitikken er utrolig lærerikt og gir deg stadig nye utfordringer! Det er klart jeg har tatt med meg disse erfaringene inn i mitt engasjement for Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Vi stifta lokallaget i januar 2020, og det har gått ganske bra, vil jeg si, også med medlemsverving – som jo er grunnleggende for en organisasjon. Utfordringa for oss her i Vesterålen var at nesten ingen kjente til BKA – bortsett fra de 25 tilfeldige menneskene som allerede var medlemmer. Nå tror jeg vi nærmer oss 180. En god del har jeg sjøl verva på enkel måte, med en sms til venner og bekjente. Det anbefales!
– Til meg har du sagt at det gjelder å komme i kontakt med og i prat med folk – og nærme seg og henvende seg til dem på riktig måte. Si litt mer om akkurat dette.
– Ja, det er klart. På stand gjelder det å få kontakt, være blide og hyggelige, få folk til å stoppe opp et øyeblikk, fortelle at vi er besteforeldre som er bekymra for våre barnebarns framtid, og tilby brosjyren vår. Det gir oss mange positive samtaler – og ofte nye medlemmer. Vi har også blitt invitert til pensjonistforeninger for å fortelle om BKA, noe som også har skaffa oss flere medlemmer.
– Og så gjelder det å gjøre det enkelt, ikke sant? – Du ber ikke folk gå hjem og slå på PC’en og google Besteforeldrenes klimaaksjon og finne fram til linken for påmelding og fylle ut et skjema og …?
– Nei, er du gal! Vi har alltid med oss ei påmeldingsliste. Vi får nødvendig informasjon, bare det som trengs, og så ordner vi alt med selve innmeldinga etterpå. Interesserte må kapres der og da, – sånn er det bare!
– Har du noen ubehagelige opplevelser når du står ut på gata eller på butikksenteret på Sortland eller Stokmarknes – med et budskap mange kanskje ikke ønsker å bli konfrontert med?
– Noe direkte ubehagelig har jeg nesten aldri opplevd, tror jeg. Du vil bli avvist av noen, men stort sett i fordragelige former. Du har også dem som synes at klimaendringer er noe venstrevridd tullprat. Ingen vits å kaste bort tida på slike. Å snakke om felles ansvar for kommende generasjoners leveforhold er viktig, og noe mange er opptatt av. Men moralisme er ikke en medlemsvinner!
– Mange er enig med BKA i sak. De synes det er på tide å stoppe leting etter olje og gass. De er imot forbruksjaget, osv. Likevel vegrer de seg for å bli med i en organisasjon som vår?
– Folk kan ha meninger, likevel synes de det er skummelt å tone flagg. Det må vi ha respekt for. Mange sier også at de ikke har tid til å engasjere seg, at de er med i andre organisasjoner, osv. Men de trenger jo bare å betale kontingenten. Ellers får man føle seg fram og oppmuntre til engasjement, – og akseptere et nei.
– BKA nærmer seg 7000 medlemmer. Da du åpna landsmøtet i Drammen i høst, snakka du om 10 000 innen 1. januar 2024. Var ikke det litt vel optimistisk?
– Man må jo ta i litt i en sånn tale! Men jeg tror også det er mulig, – med aktive lokallag som lærer av hverandre, og enda større bruk av sosiale media. At det er tusener av potensielle medlemmer rundt om i landet, er i alle fall sikkert. Det gjelder bare å nå fram til dem. Kanskje må vi i BKA gjøre som andre organisasjoner, og rett og slett bruke mer penger og ressurser og bli mer proffe på arbeidet med medlemsverving. Det vil i alle fall bli en topp prioritert sak i det året vi har foran oss, så mye kan jeg si.