Attack Norge kom nettopp med en gladnyhet: EU-kommisjonen setter spikeren i kista for «Energy Charter Treaty». Det har blitt kalt den mest miljøfiendtlige handelsavtale noensinne, og mange norske organisasjoner har tidligere oppfordra Støre-regjeringa om å «trekke Norge ut av gamle investeringsavtaler og inn i en bærekraftig verden».
Beskytter pengemakta
Energy Charter Treaty er en gjennomtenkt mekanisme for å sikre at investorer har sikkerhet for pengene sine. Det er selvfølgelig viktig. Men problemet, i praksis, har vist seg å være at ordningen har blitt brukt til å sabotere miljølovgivning i en lang rekke land. Den gir nemlig bedriftene mulighet til å gå rettens vei, gjennom det som kalles «investor-stat-søksmål» (ISDS) i egne handelsdomstoler.
– Disse domstolene opererer helt uavhengig av nasjonale domstoler og lover, sier generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund. Norges klimalov eller Grunnloven tas ikke hensyn til i disse tvistesakene. Ei heller hva landene har forpliktet seg til under Parisavtalen. Her er det kun avtaledokumentet som gjelder, hvor det står at investorer har rett på «rettferdig» behandling og en «berettiget forventning» om å bli behandlet på en bestemt måte – altså at investeringene deres ivaretas.
– Det viktige her å forstå er at investorer som bruker ISDS-systemet ikke går til sak fordi staten har ekspropriert eller skadet eiendommen deres. De går til sak mot demokratisk vedtatte reguleringer på miljø, energi, finans, folkehelse, arealbruk og transport som kan skade deres avkastningsmuligheter.
I strid med Grunnloven
Norge undertegnet ECT-avtalen i 1995, men ratifiserte den aldri. Årsaken er at det ble tatt forbehold mot klausulen om investor-stat-tvisteløsning, da denne er «utilfredsstillende og betenkelig ut fra norske interesser». Bakgrunnen er rett og slett at myndighetene vurderer at tvisteløsningsmekanismen er i strid med Grunnloven.
– At en stormakt som EU nå tar stilling i denne saken, betyr mye. Kommisjonen sier at EU vil trekke seg fra avtalen og oppfordrer alle medlemsland til å gjøre det samme. Dette er en stor seier for handelsrettferdighet og ekstremt viktig for å kunne drive miljøpolitikk framover, skriver Attac.
– Vi kunne ikke være mer enige, tilføyer Andrew Kroglund. – Det er miljø og klima som trenger beskyttelse, ikke pengemakta. Dette er en type avtale som nok er typisk for 1980- og 90-tallet, men som ikke har noe å gjøre i en verden som forstår at vi er på randen av både naturkrise og klimakrise. Hele tankegangen strir mot Grunnlovens § 112 som forplikter oss til å sette interessene til kommende generasjoner i førersetet.