I dag har verden et forbruk av fossilt drivstoff som tilsvarer innholdet i et svømmebasseng med internasjonale mål, fylt med olje – hvert sekund. Hadde alle brukt like mye som oss nordmenn, ville vi svidd av mer enn to slike basseng i sekundet. Utslippene ville sprengt alle grenser før 2030, og det ville ikke vært mulig å begrense globale oppvarming til 2 grader, sa Halfdan Wiik under et foredrag om klima og etikk i kulturhuset i Molde. En etisk forsvarlig klimapolitikk må være slik at den kan universaliseres, som betyr at vi kan ønske at alle andre ville handle på samme vis som oss, sa han med henvisning til moralfilosofen Immanuel Kant.
Vår rettferdige andel
Besteforeldrenes engasjement hadde ikke vært nødvendig, hvis vårt politiske system hadde fungert slik det skal, sa Wiik. Allerede i 1989 vedtok Stortinget at de norske CO2-utslippene skulle reduseres. I stedet har vi latt dem vokse med 30 prosent, mer enn noe annet land i Europa. Han avviste påstanden om at politikerne ikke satser på effektive mottiltak, av frykt for at velgerne skal straffe dem. Flere undersøkelser viser at de fleste av oss ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk enn dagens. Det som mangler er politisk lederskap og vilje til å holde fast på langsiktige mål.
FNs klimapanel har beregnet hvor mye CO2 verden kan tillate seg å slippe ut, hvis vi skal ha en rimelig sjanse til å holde temperaturøkningen under to grader. Nordmenns rettferdige andel av dette er under en tredjedel av dagens utslipp per person og år.
Men selv om vi dermed har valgt en kurs som i praksis ignorerer det globale fellesskapets behov, er det ingen naturlov om sier at vi skal fortsette på denne måten. Historien har vist at mennesker kan heve seg over egennytten. Ser vi på det som har skjedd over de siste par hundre år, er det ikke bare de enorme teknologiske framskritt som er slående. De moralske framskritt er like store. Slaveriets og kolonialismens tid er forbi. Stadig nye grupper er blitt en del av fellesskapet, og har fått verdighet og respekt: arbeidere, kvinner, minoriteter, og ikke minst barn.
Det må være lov å tro at de neste som står for tur til å bli en del av det moralske fellesskap, er de som ennå ikke er født, avsluttet Wiik. Norge er en av de få nasjoner som har tatt rettighetene til et sunt miljø for våre etterkommere, inn i Grunnloven. Det gir en særlig forpliktelse til å gå foran i klimakampen. Hvis ikke vi, hvem skal da gjøre det? Han innrømmet ellers at han var glad for at man hadde valgt å kalle foredragsserien «Litt klokere». – Jeg er jo ingen ekspert på noe som helst. Jeg bare en vanlig bestefar som er bekymra, og som kjenner at jeg må dele min bekymring med andre hvis det skal ha noen verdi.
Dessverre har energiselskapa rekna inn salget av kjende olje og kolforekomstar i sin framtidige forteneste. Oljen må ligge, og dei må tene mindre, men ingen ansvarlege politkerar torer vel å seie dette høgt?
Jeg håper at du finner plass til en Molde-tur i Grunnlovsjubileumsåret, Halfdan, siden vår nye borgelige regjering ikke har planer om å redusere handlingsregelen, som Verdensbanken og Jens Stoltenberg har sagt klart fra om. Viktig å har troen på mennesket, og ikke som de sterke politiske kreftene i verden som vil ha klimamanipulering fremfor krevende utslippskutt. Vi må være i tråd med McKibben og M.Gandhi som sa at «nesten alt du gjør, vil vise seg å være uvesentlig, men det er svært viktig at du gjør det». Medlemstallet økte med 50 % i Molde etter Lunchforedraget, og det gjorde et gledelig inntrykk at Bjørnsonfestivalens leder skrev seg på vervelista til slutt. Vh Oddbjørg Langset i Molde.