FNs klimapanel blir stadig mer sikker i sin sak. Det gjør lite inntrykk på skeptikerne, som fortsetter å gjenta for lengst tilbakeviste påstander. En kjemiprofessor i Bergen hevdet nylig at lekkede e-poster fra britiske klimaforskere har vist at de fusker med fakta. Men saken («climategate») er fire år gammel, og flere granskninger har konkludert med at den ikke svekker forskernes integritet eller endrer synet på global oppvarming. Det er sørgelig å oppleve slikt, sier forfatter Mette Newth. De går på tomgang. Men de kan ikke ignoreres. Kunnskapsfornekting er farlig! For at ikke enda flere skal villedes til å tro at vi kan la ting skure, må man ta til motmæle.

Sven Åke Bjørke underviser ved Universitetet i Agder om bærekraftig utvikling. Han har sett seg lei på leflingen med såkalt «klimaskepsis», og tente på alle pluggene da en historieprofessor i en aviskronikk nylig ga uttrykk for vi egentlig ikke kan vite noe sikkert om så komplekse fenomener som klima. – Hva er dette for slags pludder og vås? spør Bjørke. Vi må altså bare velge hva vi skal tro på! Kunnskap er egentlig ikke kunnskap! Vi kan like gjerne tro på propaganda fra «tenketanker» finansiert av arabisk-amerikansk oljekapital som på rapportene fra FNs klimapanel. Ærlig talt, – en professor må vite forskjellen på skitt og kanel.

FNs klimapanel legger nå siste hånd på sin nye hovedrapport, med oppsummering av den beste klimakunnskapen vi har. Det skal bl.a. gi grunnlag for de internasjonale forhandlingene. Samtidig er en oljesmurt lobby i gang med en svertekampanje. Klassekampen har intervjuet Svein Tveitdal om denne virksomheten. Han er tidligere direktør for FNs miljøprogram og leder av Klimavalg 2013. Pengesterke lobbynettverk har de siste ukene pumpet ut kronikker, blogger og rapporter som angriper FN-rapporten, forteller han. Pengene får de fra fossilindustrien, der også Statoil lurer i kulissene.

Om et par uker offentliggjør FNs klimapanel første del av sin nye hovedrapport. Etter alt å dømme vil den bekrefte og forsterke tidligere konklusjoner og advarsler. Ikke overraskende er klimafornekterne alt på banen, med påstander om at oppvarmingen har stoppet opp, at vi i virkeligheten går inn i en tid med global nedkjøling, osv. Det settes ut rykter i media om at klimapanelet har innkalt til hemmelige krisemøter. På nettstedet Skeptical Science følges dette miljøet og dets virksomhet nøye. Nylig publiserte de en artikkel om «de fem stadiene av klimafornekting» – med lett gjenkjennbare påstander også fra den norske debatten.

De siste tre gangene NRKs Debatten har hatt klima som tema, har leder for «klimarealistene» Ole Henrik Ellestad uimotsagt fått anledning til å fremme påstander som ikke har rot i en vitenskapelig virkelighet. Seriøse klimaforskere holdes utenfor. I en artikkel i Aftenposten skriver Pål Prestrud, tidl. direktør for Cicero Senter for klimaforskning (bildet), at Ellestad har gjort det til sitt varemerke å spre faglige feil, gi uetterrettelige beskrivelser av klimaforskningen og spre falske anklager om klimaforskere. Ønsker allmennkringkasteren NRK på sin side å gjøre det til et varemerke å bidra til en kunnskapsfattig offentlig debatt?

En ny studie viser at presset fra «klimaskeptikerne» får norske klimaforskere til å formulere seg i overkant forsiktige. De vet at det sitter folk der ute klare til å «ta dem», og synes det er vanskelig å snakke fritt og åpent. De samme skeptikerne er gang etter gang tatt for uriktige påstander og grove vitenskapelige feil. Professor i klimamodellering Helge Drange i Bergen synes det er et paradoks at dette får fortsette. – Jeg forstår ikke hvorfor pressen ikke har fanget opp den opplagte ubalansen, mellom seriøse forskere og deres ofte ukvalifiserte motstandere, sier han i et intervju med Besteforeldreaksjonen.

Klimaet på jorda har gått opp og ned som en berg-og-dal-bane. For tolv tusen år siden var store deler av Nord-Europa, Canada og nordlige USA dekket av mer enn tusen meterisbre. For fem tusen år siden hadde Nord-Europa et varmere sommerklima enn i dag – og på 1300-tallet begynte den lille istid som varte i nesten 600 år.

Hadde det ikke vært fint om alt dette med menneskeskapte klimaendringer til slutt viser seg å være bare en naturlig variasjon? spør Sven Åke Bjørke, lektor ved Universitetet i Agder.