Suksess med klimafornekting?

Carl I. Hagen vil tilbake på Stortinget, og hjertesaken er å fornekte fakta om global oppvarming. Klimavitenskapen og rapportene fra FNs klimapanel er ikke annet enn en sammensvergelse fra forskere for å få enda mer penger til sin bedragerske forskning, hevder han. Sannheten er at det ikke skjer noen oppvarming i det hele tatt. Og hvis det skjer, så skyldes det i hvert fall ikke menneskene! Han vil ha FrP ut av klørne på «løgnerne som lurer politikere og vanlige folk», og er mektig inspirert av at amerikanerne har valgt en ytterliggående klimafornekter til president. Men er dette en suksessoppskrift også i Norge?

Intet nytt fra Hagen
Stifteren av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik, tror ikke Carl I. Hagen vil komme særlig langt med dette, selv om man aldri skal være for sikker. – Han har alltid drevet på sånn, og har alltid hatt støtte for det i partiet sitt. Men jeg har som redaktør av nettsidene våre, fulgt denne debatten i mange år, og opplever vel at stadig færre bryr seg om klimafornekterne. Det viser også meningsmålinger. Jeg synes forskerne har vært flinke, og at de har funnet den rette balansen mellom å korrigere og overse, uten å ta de verste konspirasjonsteoriene for mye på alvor. Et bra eksempel er hvordan fagformilder Bjørn Samset ved CICERO Senter for klimaforskning, raskt reagerte på Hagens utspill. «Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta», skrev han i Dagbladet: Klimaforskningens ti facts of life

Forskerne som skyteskive
Situasjonen var en god del verre for noen år siden. Forskere har til tider vært utsatt for ren hets, og mange har kvidd seg for å delta i den offentlige debatt, fortalte professor Helge Drange i en samtale med oss i 2013. «Det er jo nærmest surrealistisk å bli latterliggjort av selvstuderte, selvgode og aggressive herrer, ofte uten faglig bakgrunn.» Selv har han flere ganger gått ut i media. Høsten 2015 skrev han en kronikk i Agderposten og tok et kraftig oppgjør med Stein Bergsmark, en tidligere ansatt ved Universitetet i Agder og en førende skikkelige blant de norske klimafornekterne. «Hva er det han forstår og som den absolutte majoriteten av klimaforskere ved universiteter og forskningsinstitusjoner verden over ikke ser?»

En annen som har vært aktiv og skrevet i flere av landets aviser, er Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi og mangeårig medlem av styret i Besteforeldreaksjonen. På spørsmål om hvorfor han har valgt å gå inn i denne debatten, svarer han at det er «fordi noen må gjøre det, rett og slett». Han har samlet og kommentert åtte hovedpåstander som han mener går igjen hos klimafornekterne, fra «Klimaet har alltid forandret seg», til «Det har ikke vært noen temperaturøkning siden 1998». Se: Klimaskepsis og fornekting

Hans Martin Seip skjønner godt kolleger som kvier seg for å ta del i fornekter-debatten. Det er et Sysifos-arbeid, de samme påstandene blir resirkulert i det uendelige, sier han.

De unge fortjener bedre
Det toppet seg i 2012 da fornekterforeningen «Klimarealistene» fikk laget et stort hefte som ble distribuert til videregående skoler, bibliotek m.m. Besteforeldreaksjonen reagerte med å be kunnskapsmiljøene om å se nærmere på saken, hvoretter en gruppe forskere utarbeidet et omfattende svar og et brev til landets rektorer, undertegnet av Eystein Janssen, direktør Bjerknessenteret for klimaforskning, og direktør Cecilie Mauritzen ved CICERO Senter for klimaforskning.

Etter dette hadde Halfdan Wiik og forfatteren Mette Newth en oppsummerende kronikk i bladet Utdanning. «Skoleelever, studenter og allmennheten fortjener bedre – oppdatert, velskrevet og lettfattelig kunnskap om den kompliserte sannheten om vår enestående klodes klima, skriver de. Heftet skolene og bibliotekene har mottatt, er ikke annet enn propaganda og støy som prøver å avlede oss fra vår oppgave som modne, ansvarsbevisste mennesker – å tenke langsiktige tanker og handle slik at virkningene av våre handlinger er forenlig med et permanent ekte menneskelig liv på jordkloden.»

Humor som våpen
Debatten har ikke vært uten humor. Våren 2013 sendte Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene et brev til stortingsrepresentantene om farene ved utviklingen vi ser. Fra FrPs Peter Myhre fikk vi dette svaret: «Hei! Dårlige nyheter. Klimakrisen er avlyst. Temperaturen på jorden har vært stabil i 15 år. Dere får finne noe annet å skremme folk med.» Han framstår som politikernes Severin Suveren, skrev Jon Frode Blichfeldt i en kommentar. «Du vet han som ga blaffen i alle fjellvettregler. Tøff i trynet … Skulle fjellredningstjenesten klare å finne ham i siste lita, ville han sikkert klagd over beredskapsnivå og dårlig effektivitet.»

Fornøyelig var det også da Kirsten Limstrand i Bodø gikk lei av alle innleggene fra fornekterne i Avisa Nordland. «Gubbene mot strømmen» kalte hun dem. «Husker du kjerringa mot strømmen? Hun som alltid sa mannen midt i mot? I eventyret krangler de om åkeren skal klippes eller skjæres. Til slutt blir mannen så arg at han drukner kjerringa i elva. Men selv da gir hun seg ikke! Da han bestemmer seg for å lete etter henne for å begrave henne i kristen jord, finner de henne ikke nedstrøms, men ovenfor fossen! Denne tverre kjerringa har skiftet kjønn og dukket opp igjen – som klimafornektere som gjentar seg selv og aldri noen sinne gir seg.»

Av med silkehanskene
«Daglig brenner vi over 90 millioner fat olje og en tilsvarende mengde kull og gass. Årlig tilføres naturen mellom 30 og 40 milliarder tonn ekstra CO₂ fra fossile kilder. Luftforurensingen er dødelig mange steder. Havet forsures. Kapital hoper seg opp hos petrotyrannene i Midt-Østen, mens vår økologiske gjeld øker», skriver universitetslektor Åke Bjørke i en bloggartikkel om «mytemakerne». Det er ingen grunn til å ta på klimafornekterne med silkehansker, mener han. – De fleste er selvfølgelig bare alminnelige kranglefanter som har funnet seg en felles sak å krangle om. De er neppe bevisst hva slags interesser de tjener. Ikke desto mindre driver de stort sett med avskrift av propagandaen til reaksjonære amerikanske tenketanker, finansiert av fossilindustrien.

Særlig velvillig var heller ikke professor Ole Bjørn Rekdal i sin kronikk om klimaskeptikerne i Bergens Tidende i februar 2016. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»

«Jeg tror, jeg tror …»
Agderposten i Arendal er av en eller annen grunn blitt et slags husorgan for klimafornekterne. Under overskriften «Jag tror, jag tror på sommaren» forteller redaktøren (mai, 2015) at han ikke er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Han slutter seg til «Siv Jensens klimarealistiske standpunkt», og mener «det må være lov å lede oppmerksomheten mot at naturen har spilt en vesentlig rolle i den utvikling vi har opplevd».

Men dette er langt fra greit, mente Svein Tveitdal, tidligere leder av Klimavalg2013. «En viktig regionavis som Agderposten burde ta seg tid til å gjøre litt enkel faktasjekk før en tar posisjon i en så alvorlig sak som denne», skriver han i et svar.

Også Tore Undeland, professor ved NTNU og sommergjest på Sørlandet, har ergret seg over Agderposten. – Det er jo ren fantasi det de kommer med. Men de skaper forvirring, derfor er det nødvendig at vi forskere driver litt folkeopplysning. Gjengangeren Stein Bergsmark er rett og slett ikke faglig sertifisert til å uttale seg om klima, fastslår han i et innlegg våren 2016. «Han kjører mot fartsretningen på E18 og hevder, selv uten gyldig førerkort, at det er alle de andre som tar feil.»