Sammen med 11 andre organisasjoner har BKA sendt brev til regjeringa med innspill til statsbudsjettet og oppfølging av intensjonene i «grønn bok» – eller klimastatus og -plan som ble lansert i fjor høst. Vi etterlyser en plan for sektorvis utslippskutt og et tydeligere faktagrunnlag – som grunnlag for en åpen demokratisk debatt.
Kan bli viktig redskap
«Grønn bok» var en nyvinning i statsbudsjettet for 2023. Den skal vise utslippsbudsjettet og forventa reduksjoner av iverksatte og planlagte tiltak og virkemidler. Alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak. – Foreløpig er dette mer metode og styringsverktøy, enn faktiske klimatiltak som monner, sa generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund i en kommentar. – Men dette tror jeg faktisk kommer til å bli et viktig verktøy også for oss i klimabevegelsen. Det gir oss muligheter for å stille enda mer tydelige krav. I BKA kan jeg love at vi tar det på stort alvor, og gjøre vårt for at den grønne boka og klimabudsjettet skal ikke få lov å bli en ny uforpliktende pyntegjenstand!
Må forbedres på flere punkt
Også i den nye fellesutspillet skryter man av tiltaket: «Vi gleder oss over at Klimastatus og -plan har kommet til for å synliggjøre hvordan Norge ligger an i møte med egne klimamål, og hva regjeringen mener må til for å oppnå dem. På sitt beste kan dette klimabudsjettet bidra til en åpen, demokratisk og kunnskapsbasert miljødebatt.»
Likevel er det noen åpenbare mangler med den første utgaven av dokumentet, skriver organisasjonene, og trekker fram fem punkt i den forbindelse:
Sektorvise mål for utslippskutt
For at dokumentet skal være en reell plan for utslippskutt må de ønskede utslippskuttene brytes ned for å vise hvilke tiltak som allerede gjøres og hvilke klimamål som skal oppnås for hver enkelt sektor. Dette er noe vi foreløpig savner i Klimastatus og -plan.
Reell stortingsbehandling
Om regjeringen har ambisjoner om å lage et klimabudsjett, må det opp til behandling i Stortinget, i likhet med de andre budsjettproposisjonene ikke bare være til informasjon. Det kan for eksempel skje gjennom at Klimastatus og -plan legges fram som en årlig stortingsmelding.
Synlig beregningsgrunnlag
En annen viktig funksjon med Grønn bok må være at den skal bidra til en demokratisk og kunnskapsbasert debatt. Da er det viktig å få innsyn i hvordan departementet har kommet fram til utslippseffektene av ulike tiltak. Større åpenhet er nødvendig.
Skog- og arealbrukssektoren
Karbonlagring i skog og jord er en viktig del av den totale klimaløsningen. Derfor trenger vi å få synliggjort på en bedre måte både hvor mye CO2 som bindes i naturen, og hvor mye som går tapt ved arealbruksendringer og hogst. Dette må måles separat fra menneskeskapte utslipp.
Må vise hvordan klimamålet skal nås
Norge er på kraftig etterskudd når det gjelder å nå målet om 55 % klimakutt innen 2030. Det har dessverre vært konsekvent over flere år, og over flere ulike regjeringer og stortingsflertall, at nasjonale klimamål ikke har blitt nådd. I den alvorlige klimakrisa vi nå står i, er ikke dette akseptabelt. Det er strengt nødvendig for norske myndigheter å innfri egne klimamål for å følge sine grunnlovsfestede forpliktelser til å beskytte barns rettigheter og hensyn til fremtidige generasjoner, heter det til slutt i brevet fra de tolv organisasjonene.
